Etikk takk!

Det har stormet rundt Anusara yoga grunnlegger John Friend de siste ti dagene. Først la en anonym ut en rekke beskyldninger til dels støttet opp av angivelig grafisk materiale, på nettet. Denne siden ble raskt lagt ned, men skaden var gjort, og John Friend ga et intervju med The Elephant Journal der han gjorde rede for sannhetsgehalten i de ulike anklagene. Anklagene gikk i all hovedsak ut på uetisk seksuell omgang med elever og gifte ansatte. Å ha avsluttet innbetalingene til pensjoner for sine ansatte uten å ha orientert dem om det. Å røyke marihuana, og utsette sine ansatte for kriminelle handlinger ved å be dem ta imot ulike innkjøp av sorten.

I intervjuet med Elephant Journal bekrefter Friend å ha hatt sex med både elever og gifte ansatte. Han legger frem brev som viser at han faktisk sluttet innbetalingene til ansattes pensjon, men begynte innbetalingene igjen da han fikk beskjed fra myndighetene om at det var ulovlig. Beskyldningene vedrørende marihuana blir ikke tatt opp. Friend sier i intervjuet at han i ettertid ser at han har gjort valg i sin omgang med kvinner som har skapt lidelse for uskyldige og at han nå går denne siden av seg selv i sømmene. Han ber om unnskyldning for dette og lover bot og bedring.

Selv om jeg virkelig ikke unner noe menneske å få sitt privatliv eksponert på denne måten, og har personlig utelukkende positive erfaringer fra Anusara yoga, syns jeg av flere grunner at det har vært spennende å følge med på etterspillet av avsløringene rundt Friend. Den siste uken har lærerne som har undervist direkte under Friend kommet fram på en fantastisk måte, og selv om det virker å være delte meninger blant dem om hvordan situasjonen best kan håndteres, har den delen av diskusjonen jeg har sett, vært beundringsverdig undrende (i motsetning til kategorisk), nyansert og åpen. Noen lærere har gitt tilbake sin sertifisering og ønsker ikke å fortsette å være assossiert med Friend. De begrunner dette med en for toppstyrt organisasjonskultur, manglende harmoni mellom ansikt utad og sannhet innad, og en mangel på sunne grenser (ref. seksualitet).

Selv har jeg ikke noe forhold til John Friend, men syns at det systemet han har skapt, Anusara Yoga, er fantastisk. Gir dette ham et fripass til å oppføre seg som han vil, eller betyr det at han skal holdes til enda høyere standarder enn andre? Noen argumenterer for at han har bidratt så positivt i livet deres at han automatisk er tilgitt. Andre er tydelig skuffet over at deres lærer som de har beundret har oppført seg på en måte som går på tvers av det han underviser dem. Hvordan håndterer man egentlig at noen man ser til for ledelse og veiledning, snubler på denne måten? Elena Brower, en av Anusaras mest erfarne lærere som trakk seg ut av organisasjonen rett før dette kom på bordet, skriver i sin blogg denne uken, om noe hun kaller «spiritual bypass». Hun beskriver dette som en slags forsvar mot å kjenne på skuffelse, smerte og sorg, der man i stedet går rett over til å snakke om lys, ånd, og kilden. Enkelte lærere gjorde dette innledningsvis etter anklagene mot Friend, endret retning etter hvert, og ga uttrykk for at de var for skuffet til å fortsatt gi sin støtte til Friend. Andre er mer skuffet over at så mange i hans innerste krets har valgt denne vanskelige tiden til å trekke seg tilbake fra ham. Lenker til den andre bølgen av resignasjoner finner du her.

Hva kan vi som står på utsiden av det dramet som utfolder seg gjøre ut av alt dette? For det første tenker jeg at dette bør løfte opp spørsmålet om hvilke etiske retningslinjer vi har som yoga lærere. I min jobb som psykolog har jeg klare etiske retningslinjer å forholde meg til, der det å ha sex med pasienter helt klart ville ha ført til at jeg mistet lisensen min. I forholdet yogalærer yogaelev fins en lignende skjevfordeling av makt som gir mulighet for utnyttelse og skuffelse. Burde eleven som den «svake part» beskyttes av at lignende regelverk som  det pasienter eller elver i en skoleinstitusjon har? Har eiere av yogastudioer rundt omkring laget interne regler for sine lærere som omfavner denne problematikken?

Innen yoga har man en lang «guru sentrert» tradisjon, der maktforholdet er enda mer skjevfordelt, og der man blir oppmuntret til å ha en type blind tro til sin Guru, der han eller hun vet best hva som vil få deg til å vokse, selv om det kan virke feil for deg på det tidspunktet. Er dagens Guruer sitt ansvar bevisst? Er dagens elever bevisst på hvem de gir sin tillit til?

John Friends gode og dårlige handlinger får nå hele yogaverdenens oppmerksomhet på seg. Det må være svært krevende, og jeg ønsker ham all mulig styrke og støtte til å ta et oppgjør med seg selv og sin kula. I går publiserte han et brev om at han vil ta en periodes permisjon fra Anusara for å bruke tid på egen refleksjon (Les brevet her). Forhåpentligvis kommer det noe godt ut av denne situasjonen, og vi lar oss inspirere til å se ærlig på egne handlinger, og klargjøre eget syn på etikk som yoga utøver. Jeg har i hvertfall latt meg isnpirere av de varmhjertede, modige og reflekterte (tidligere) Anusara lærerne de siste dagene. Har denne saken påvirket deg som yogautøver eller lærer?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s